To middelmådige menn lytter til 1001 album
Buckle up for en ustyrlig reise gjennom musikkens verden, ledet av et par helt gjennomsnittlige dudes som snublet over Robert Dimerys "1001 Albums You Must Hear Before You Die" mens de egentlig lette etter egne ferdigheter. Disse to karene, utstyrt med ører så middelmådige at selv en kazoo-solo ville imponere dem, har påtatt seg oppdraget å lytte seg gjennom en haug med album de knapt visste eksisterte.
Velkommen til vår podcast, et trygt rom hvor Duke Ellingtons "Live At The Berlin Jazz Festival 1969-1973" er like ukjent som oppskriften på Coca-Cola. Hver episode er en blanding av forbløffelse, forvirring og en sjelden dose ærlighet, hvor vi utforsker album så fremmede at vi nesten trenger pass for å dykke inn i dem.
I dette soniske sirkuset presenterer vi ett album per episode, diskuterer det fra alle tenkelige vinkler (og noen umulige også), før vi lander på den ultimate dommen: Er dette virkelig et album du må høre før du sjekker ut, eller kan du trygt fortsette livet uten? Vi gir også albumet en karakter, basert på en svært vitenskapelig skala av vår egen oppfinnelse.
Men det stopper ikke der! Vi graver dypere med spørsmål som "Hva er din personlige relasjon til albumet?", "Hva har du gravd frem av interessante fakta?", "Når bør man egentlig høre på dette?", "Hva fikk deg til å boble over av begeistring?", "Hva fikk deg til å gjespe?", og selvfølgelig, det kritiske: "Hva synes du om albumcoveret?"
Heng med oss, og oppdag om din musikalske smak er like middelmådig (eller kanskje genial?) som vår.
To middelmådige menn lytter til 1001 album
105. Frank Black - Teenager of the Year (1994)
Denne gang lytter Mikal og Lasse til Frank Blacks ambisiøse og overflødige solo-høydepunkt, Teenager of the Year (1994). De utforsker hvordan Pixies-frontmannen fant ny kreativ frihet gjennom 22 korte, geniale låter fulle av pop-punk, sci-fi-tekster og vestkyst-vibber, og hvorfor det regnes som et av alternativ rockens mest essensielle 90-tallsalbum.